Hele Internett var liten nok til at nettverksadministratorer kunne holde styr på alt i en enkel tekstfil kalt vertsfilen . Det opplistes bare navnet og IP-adressen til hver vert på nettverket. Hver datamaskin hadde sin egen kopi av vertsfilen.
Trikset var å holde alle disse vertsfilene oppdatert. Hver gang en ny vert ble lagt til Internett, ville hver nettverksadministrator manuelt oppdatere sin kopi av vertsfilen for å legge til den nye vertens navn og IP-adresse.
Når Internett ble vokst, gjorde det også vertsfilen. I midten av 1980-tallet ble det klart at det var behov for en bedre løsning. Domain Naming Service (DNS) ble oppfunnet for å løse dette problemet.
Forstå vertsfilen er viktig av to grunner:
-
Vertsfilen er ikke død. For små nettverk kan en vertsfil fremdeles være den enkleste måten å gi navnoppløsning på nettverksdatamaskinen. I tillegg kan en vertsfil sameksistere med DNS. Vertsfilen kontrolleres alltid før DNS brukes, så du kan til og med bruke en vertsfil for å overstyre DNS hvis du vil.
-
Vertsfilen er forløperen til DNS. DNS ble utformet for å omgå begrensningene av vertsfilen. Du vil være i en bedre posisjon til å sette pris på fordelene med DNS når du forstår hvordan vertsfilen fungerer.
Vertsfilen er en enkel tekstfil som inneholder linjer som samsvarer med IP-adresser med vertsnavn. Du kan redigere vertsfilen med ethvert tekstredigeringsprogram, inkludert Notisblokk eller ved hjelp av MS-DOS EDIT-kommandoen. Den nøyaktige plasseringen av vertsfilen avhenger av klientens operativsystem.
Operativsystem | Plassering av vertsfilen |
---|---|
Windows 9x / Me | c: windowshosts |
Windows NT / 2000 | c: winntsystem32driversetchosts |
Windows XP og Vista | c: windowssystem32driversetchosts |
Unix / Linux | / etc / hosts |
Alle TCP / IP-implementeringer er installert med en startvertsvertsfil. For eksempel viser oppføringen nedenfor en prøve Windows 7 TCP / IP Hosts-fil. Som du kan se starter startbildefilen med noen kommentarer som forklarer formålet med filen.
Windows 7-vertsfilen avsluttes med kommentarer som viser vertsplanleggingskommandoene som brukes til å kartlegge vertsnavnet localhost , kartlagt til IP-adressen 127. 0. 0. 1 . IP-adressen 127. 0. 0. 1 er standard loopback-adressen. Som et resultat gjør denne oppføringen at en datamaskin kan referere til seg selv ved å bruke navnet localhost .
Merk at etter 127. 0. 0. 1 localhost oppføring, en annen localhost oppføring definerer standard IPv6 loopback-adresse (:: 2 ).Dette kreves fordi i motsetning til tidligere versjoner av Windows, gir Vista innebygd støtte for IPv6.
Før Windows 7 ble disse linjene ikke kommentert i vertsfilen. Men begynnelsen med Windows 7 håndteres navnetoppløsningen for localhost av DNS selv, så definisjonen er ikke nødvendig i vertsfilen.
En prøvevertsfil
# Copyright (c) 1993-2009 Microsoft Corp. # # Dette er en prøve HOSTS-fil som brukes av Microsoft TCP / IP for Windows. # # Denne filen inneholder mappings av IP-adresser til vertsnavn. Hver # oppføring bør holdes på en enkelt linje. IP-adressen skal # plasseres i den første kolonnen etterfulgt av det tilsvarende vertsnavnet. # IP-adressen og vertsnavnet skal skilles med minst ett mellomrom. # # I tillegg kan kommentarer (som disse) settes inn på individuelle # linjer eller etter maskinnavnet betegnet med et "#" -symbol. # # For eksempel: # # 102. 54. 94. 97 rhino. acme. com # source server # 38. 25. 63. 10 x. acme. com # x klientverten # localhost navnoppløsning håndteres i selve DNS. # 127. 0. 0. 1 localhost #:: 1 localhost
For å legge til en oppføring i vertsfilen, redigerer du filen i et tekstredigeringsprogram. Deretter legger du til en linje nederst på filen, etter localhost -oppføringen. Hver linje du legger til, bør oppgi IP-adressen og vertsnavnet du vil bruke til adressen. For eksempel, for å knytte vertsnavnet server1. LoweWriter. com med IP-adressen 192. 168. 168. 201 , legger du til denne linjen i vertsfilen:
192. 168. 168. 201 server1. LoweWriter. com
Deretter, når et program ber om IP-adressen til vertsnavnet server1 , IP-adressen 192. 168. 168. 201 returneres.
Du kan også legge til et alias til en vertsplanlegging. Dette gjør det mulig for brukere å få tilgang til en vert ved å bruke aliaset som et alternativt navn. For eksempel, vurder følgende linje:
192. 168. 168. 201 server1. LoweWriter. com s1
Her enheten på adressen 192. 168. 168. 201 kan nås som server1. LoweWriter. com eller bare s1 .
En vertsfil med flere verter Definert :
# Copyright (c) 1993-2009 Microsoft Corp. # # Dette er en prøve HOSTS-fil som brukes av Microsoft TCP / IP for Windows. # # Denne filen inneholder mappings av IP-adresser til vertsnavn. Hver # oppføring bør holdes på en enkelt linje. IP-adressen skal # plasseres i den første kolonnen etterfulgt av det tilsvarende vertsnavnet. # IP-adressen og vertsnavnet skal skilles med minst ett mellomrom. # # I tillegg kan kommentarer (som disse) settes inn på individuelle # linjer eller etter maskinnavnet betegnet med et "#" -symbol. # # For eksempel: # # 102. 54. 94. 97 rhino. acme. com # source server # 38. 25. 63. 10 x. acme. com # x klientverten # localhost navnoppløsning håndteres i selve DNS. # 127. 0. 0. 1 localhost #:: 1 localhost 192. 168. 168. 200 doug. LoweWriter. com # Dougs datamaskin 192. 168. 168. 201 server1. LoweWriter. com s1 #Main server 192.168. 168. 202 debbie. LoweWriter. com # Debbie datamaskin 192. 168. 168. 203 printer1. LoweWriter. com p1 #HP-laserskriver
Selv om nettverket ditt bruker DNS, har hver klient fortsatt en vertsfil som definerer minst localhost .