Uformelle logiske grunnleggende du bør vite for LSAT-dummies

Du kan score godt på LSATs logiske resonneringsspørsmål uten å vite elementene i uformell logikk, men hvis du forstår noen begreper og begreper, vil du score enda høyere. Du trenger egentlig bare å kjenne de to grunnleggende komponentene i et logisk argument og noen få metoder for å komme frem til en konklusjon.

Elementene i et argument

Et logisk argument består av lokaler og en konklusjon, og når du analyserer argumenter, identifiserer hvilke deler som er lokaler og hva som utgjør konklusjonen, kan det hjelpe. lokaler gi det støttende beviset på at du kan trekke en konklusjon fra. Du kan vanligvis finne konklusjonen i argumentet fordi det er uttalelsen du kan forord med "derfor. "Ta en titt på dette enkle argumentet:

Alle løpere er raske. John er en løper. Derfor er John rask.

Lokalet i argumentet er "Alle løpere er raske" og "John er en løper. "Du vet dette fordi de gir de støttende bevisene for konklusjonen om at John er rask, som er setningen som begynner med" Derfor. "Du kan prøve å legge til" derfor "til enhver uttalelse du mener er konklusjonen om å se om argumentet gir mening.

Typer av begrunnelse

Hvert logisk argument har lokaler og en konklusjon, men ikke alle argumenter kommer til en konklusjon på samme måte. For LSATs formål skal du være kjent med to grunnleggende typer logisk resonnement: deduktiv og induktiv. LSAT logiske resonnementsspørsmål tester primært din induktive resonnasjonsevne.

Deductive reasoning

I deduktive resonnementer, kommer du til en konklusjon fra mer generelle lokaler. Den gode tingen om deduktiv begrunnelse er at hvis lokalet er sant, må konklusjonen være sant! Følgende er et eksempel på et deduktivt argumentasjonsargument:

Alle hester har hover. (Generell premiss)

Bella er en hest. (Mer bestemt premiss)

Derfor har Bella hover. (Svært konkret konklusjon)

Hvis premissen at alle hester har hover, er det sant, og hvis Bella egentlig er en hest, så må det være sant at Bella har hover. Det samme gjelder for alle eksempler på deduktiv resonnement. Her er et annet eksempel:

Alle som tar LSAT må fullføre en skriftlig prøve. (Generell premiss)

Du tar LSAT. (Mer spesifikk premiss)

Derfor må du fylle ut en skriveprøve. (Svært konkret konklusjon)

Dette eksemplet viser forholdet mellom sannheten til lokalene og konklusjonen.Den første premissen er kategorisk sant: LSAT krever at du skriver et essay. Det andre premisset kan imidlertid ikke være sant. Husk, i konklusjonen, må konklusjonen være sant hvis lokalene er sanne. Hvis du tar testen, må du skrive et essay, så dette argumentet er gyldig.

Induktiv resonnement

I deduktiv begrunnelse trekker du en konklusjon fra generelle lokaler. Med induktiv resonnement, gjør du akkurat det motsatte; du utvikler en generell konklusjon fra bestemte lokaler.

Induktiv resonnement er forskjellig fra deduktiv begrunnelse fordi konklusjonen i et induktivt argumentasjonsargument kan være falsk, selv om alle lokalene er sanne. Med induktiv begrunnelse er konklusjonen i hovedsak din beste gjetning. Det er fordi et inductivt argumentasjonsargument er avhengig av mindre komplett informasjon enn deduktiv resonnement gjør. Tenk på dette eksemplet av et induktivt argument:

Bella er en hest og har hover. (Spesiell premiss)

Smoky er en hest og har hover. (Spesiell premiss)

Muskat er en hest og har hover. (Spesiell premiss)

Skygge er en hest og har hover. (Spesifikk premiss)

Derfor er det sannsynlig at alle hester har hover. (Generell konklusjon)

Fordi et induktivt argument danner generelle konklusjoner fra konkrete eksempler, kan du ikke komme med en uttalelse som "må være sant. "Det beste du kan si, selv om alle lokalene er sanne, er det konklusjonen kan være eller er sannsynlig å være sant.

For å utmerke seg på LSAT, vil du bli kjent med disse tre metodene for induktiv resonnement:

• Årsak og virkning argumenter: Dette argumentet konkluderer med at en begivenhet er resultatet av en annen. Disse typer argumenter er sterkest når lokalene viser at en hevdes årsak er den mest sannsynlige og at det ikke er noen andre sannsynlige årsaker.

• Analogiske argumenter: Dette argumentet forsøker å vise at to eller flere begreper er like, slik at det som gjelder for en, er sant for det andre. Argumentets styrke er avhengig av graden av likhet mellom personene, objektene eller ideene som sammenlignes.

  For eksempel, når du drar en konklusjon om Beths liker, kan du sammenligne henne med Alex: "Alex er student, og han liker rap musikk. Beth er også en student, så hun liker sannsynligvis også rap musikk. "Ditt argument ville være sterkere hvis du kunne vise at Alex og Beth har andre like interesser som gjelder rap musikk, som hip hop dans eller slitasje.

• Statistiske argumenter: Dette argumentet bygger på tall for å komme til en konklusjon. Disse typer argumenter hevder at det som er sant for det statistiske flertallet, er også sant for den enkelte. Men fordi disse er induktive argumentasjonsargumenter, kan du ikke bevise at konklusjonene er helt sanne. Når du analyserer statistiske argumenter på LSAT, fokuser på hvor godt den gitte statistikken gjelder for konklusjonens omstendigheter.

  For eksempel, hvis du ville at folk skulle kjøpe klær gjennom nettstedet ditt, kan du gjøre dette argumentet: "I en nylig studie av forbrukernes preferanser sa 80 prosent av de undersøkte kundene at de foretrekker å handle online; derfor vil du sannsynligvis foretrekke å kjøpe klær på nettet."Du vil støtte din konklusjon hvis du kunne vise at det som er sant for flertallet, er også sant for en person.

For å gjøre det bra på logiske resonnementsspørsmål, må du gjenkjenne oppgitte lokaler, antatte lokaler og konklusjoner i argumenter; bestemme metoden for resonnement og fastslå om lokaler tilstrekkelig støtter konklusjonen.