Video: Python Web Apps with Flask by Ezra Zigmond 2024
Når det gjelder iOS app-utvikling, er rammen utformet rundt visse programmeringsparadigmer, også kjent som designmønstre. Designmønsteret er en modell som din egen kode må være i overensstemmelse med. UIKit-rammen gjør mye av det tunge løftet for deg. Det er alt bra og bra, men å jobbe med det rammeverket er litt mer komplisert enn å bare la det gjøre sitt arbeid.
For å forstå hvordan du skal dra nytte av kraften i rammene - eller (bedre sett), finne ut hvordan rammobjektene vil best bruke koden din - du må forstå designmønstre.
Hvis du ikke forstår dem, eller hvis du prøver å jobbe rundt dem fordi du er sikker på at du har en "bedre" måte å gjøre ting på, vil jobben din ende opp med å bli mye mer vanskelig. (Utviklingsprogramvare kan være vanskelig nok, slik at jobben din blir vanskeligere er definitivt noe du vil unngå.)
Å få et håndtak på de grunnleggende designmønstrene som rammen bruker (og forventer) vil hjelpe deg med å utvikle en app som gjør Den beste bruken av rammen. Dette betyr å gjøre minst mulig arbeid på kortest tid.
Designmønstrene kan hjelpe deg å forstå ikke bare hvordan du skal strukturere koden din, men også hvordan selve rammen er strukturert. De beskriver forhold og samspill mellom klasser eller objekter, samt hvordan ansvar skal fordeles mellom klasser slik at iPad gjør hva du vil at den skal gjøre.
I programmeringsbetingelser er et mønster mønster en vanlig mal som gir deg en konsekvent måte å få en bestemt oppgave på.
For å utvikle en iOS-app, må du være komfortabel med følgende grunnleggende designmønstre:
-
Model-View-Controller (MVC)
-
Delegering
-
Blockobjekter
-
Mål-handling
-
Administrert minnemodell
Av disse er design-mønsteret Model-View-Controller nøkkelen til å forstå hvordan en iPad eller iPhone-app fungerer.
Et annet grunnleggende designmønster finnes også: Tråder og samtidighet. Dette mønsteret gir deg mulighet til å utføre oppgaver samtidig (inkludert bruk av Grand Central Dispatch, den hjelpende og støttende funksjonen som ble introdusert i OS X Snow Leopard for å utnytte all den prosessorkraften som er tilgjengelig, selv på den mindre iPad og mye mindre iPhone).