Hvis du har noen mobilapputvikling, eller noe i det hele tatt med mobile enheter, har du sikkert lagt merke til vilkårene 1G, 2G, 3G, og nå 4G og 4G LTE. Her er hva disse begrepene betyr:
-
1G er en analog trådløs telefonteknologi som ble brukt i de første mobiltelefonene.
Kanskje du husker disse telefonene - de ble kalt bil telefoner eller bag telefoner. Problemet var at kvaliteten på samtalene var lett påvirket av miljøet (fordi det ikke er lett å rette feil i analoge sendinger). Mangel på sikkerhet var også et problem; alle med en baseband-mottaker kunne lytte inn og enkelt dekryptere anrop.
-
2G-telefoner brukte digitale nettverk.
Going digital aktiverte de første virkelige datatjenestene, for eksempel tekstmeldinger og e-post. Digitale overføringer var også bedre kryptert, og derfor sikrere. Leverandører som brukte 2G benyttet seg av ulike digitale protokoller, for eksempel CDMA (Code Division Multiple Access, brukt av Sprint og Verizon) og TDMA (Time Division Multiple Access) som ble brukt av de fleste leverandører i Europa og Asia for å gi det som ble kjent som GSM (Global System for mobilkommunikasjon) tjenester som benyttet det nå kjent SIM-kortet.
-
3G-protokollen innvarslet smarttelefonens epoke - fordi raskere dataoverføringshastigheter aktiverte nettlesing, bilde- og videomelding og bruken av håndholdte GPS-enheter.
-
4G er hvor mobilnettet håper å snart bruke protokollen som brukes på Internett (det vil si Internett-protokollen eller IP) og oppnå 100 megabithastighetene sett på kablede nettverk.